Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Fredag 12.juni var jeg på sommerfest med jobben. Var hjemme igjen rundt 24. Alle hadde fleipa om at det kanskje kom baby i løpet av natta, eller hvertfall i løpet av helga. De første takene kjente jeg da jeg var på festen, men hadde ikke trua på at det var rier.
Men da jeg kom hjem, fikk jeg en ri som varte fra bilen og helt til døra. Den ga seg ikke selv om jeg var i bevegelse, så da tenkte jeg at det måtte være en ri. Gikk inn, pussa tenna, tok på joggedress, fjerna sminka. Skreiv litt på forumet, og gjorde klart neste dags opprop, skikkelig lurt… Gikk på do, og så BLOD!
Skreiv inn på forumet at jeg blødde. Ringte mamma, og hu kom. Satt her et par timer og tok tiden på riene. De kom med 10 min mellomrom, og jeg ble mer og mer sikker på at det var rier. Vekte ikke sambo før klokka var halv tre ca. Gjett om han ble stressa! Fikk ikke sove igjen han da, så han gikk i dusjen. Jeg og mamma tok tiden på riene mine, og lå på sofaen her og slappa av. Mens sambo var på badet, og barberte seg, fikk jeg en ri som jeg skreik på, så vond var den.
Ringte føden, og de ville ha meg inn. Stakk opp på badet til sambo, og sa ”NÅ MÅ vi reise!” Han heiv seg rundt, og kl 04 var vi inne på føden. Jeg skulle egentlg ha Fødestua, men nå var det ingen bemanning der, så jeg ble vist inn på vanlig fødeavdeling. Satt litt i sakkosekk, i senga, på prekestolen, og hadde veer. 5 cm åpning. Riene var litt korte, sa jordmor.
Fikk klyx for å sette i gang litt kraftigere rier.
Etter hvert kunne vi komme inn på Fødestua, for det kom en jordmor på vakt.
Der ble jeg lagt i kar. Lå der og hadde ene ria etter den andre.Da jeg hadde 8-9 cm, ca kl 08, ville jordmor ta vannet, riene var sinnsykt vonde, og jeg var rimelig sliten. Hun hold hånda inne i meg, mens hun venta på en ri, som da seff aaaaldri kom… og da den kom tøyde hun godt oppi der, jeg vræla til, for det var så sinnsykt vondt. Putta pinnen som skulle ta vannet opp, men kunne plutselig ikke kjenne vannblæra. ”vannet ditt må ha gått i vannet”, sa hun. Jeg hadde ikke merka no. Litt senere så jeg fosterfett flyte i vannet, så da var jeg hvertfall sikker på at vannet hadde gått.Iom at jeg er konisert, dvs fjerna litt av livmorhalsen, kunne arrvev gjøre at det tok litt lenger tid enn vanlig å få hodet over den siste kanten. Så hun skulle ”hjelpe” meg, som hun sa, og brette den over hodet til babyen.
Å dra du sønnaforr!!!!
Der og da trudde jeg at jeg hadde mista meg sjøl, det ble helt svart, og jeg vrælte det jeg hadde. Det var ikke mulig å stoppe å skrike, for det var så vondt. Kjente vannet fossa ut, og hodet pressa seg lenger ned.Når hun da gjorde dette, begynte pressveene, og jeg kunne presse. Beina opp på badekarkanten, og HNNNG! ”Så fliiiink du er”, sa jordmødrene. Vi hadde ei ekstra, som ville være med på vannfødsel, og en barnepleier. Så inne på det lille badet var vi 5 stk fra tid til annen! Lå der og pusta og pesa, og til slutt måtte jeg opp på huk i karet, for å få litt tyngdekraft til å jobbe med meg. Satt da på huk i enden av karet, og hodet ned i badekarkanten, (JA, jeg har ENDA vondt i panna i skrivende stund) og pressa.
Jeg husker sambo sa at han trengte noe å tørke med, til jordmora. Skjønte ikke helt hvorfor, men da jeg så kluten, så jeg at jeg blødde neseblod. Da snakker vi trykking! Har ALDRI blødd neseblod før.
Da hodet stod i åpningen, spurte jordmor om jeg ville opp, og jeg sa ja. Skræva ut av karet med hodet praktisk talt mellom beina, men det var ikke født enda, bare stod i åpningen. Underlig følelse å kjenne det gitt. Ble lagt i senga, og fortsatte å presse der. Sambo satt/lå bak meg og holdt hendene mine. Jeg hylte meg gjennom veene, og han holdt igjen.
Stakkars mine hjelpere, de burde hatt hørselvern:P
Sleit fælt med å få igjen pusten, så klarte ikke presse så lenge om gangen. Det gikk trått med å føde hodet, de masa om at jeg måtte presse leeenge, og enda hardere, ned mot rumpa. Jeg pressa det jeg hadde jeg, men det føltes som en evighet av smerter. Endelig var hodet ute, og jeg husker de snakka til babyen ”hei lille venn, velkommen til verden” eller lignende. Jeg var så i ørska at jeg var ikke meg selv, nei. Så måtte jeg presse ut skuldrene, og syntes det var vel så vondt som selve hodet. Skreik igjen, og pressa. Skvisj, så kjente jeg plutselig noe varmt som sprella mellom beina mine. De skrøyt fælt av hvor fin han var! Jeg fikk han opp på magen, og de sa navlestrengen var tjukk og fin. Pappa’n kutta strengen, jeg lå og holdt gullet. Jeg var så letta da han var ute, og skreik vel litt, av glede. Sambo gråt lenge, han var veldig rørt. Jeg syntes babyen var så liten, i forhold til søstra si, så vi var veldig spente på vekt og lengde.
Morkaka måtte jeg presse litt for å få ut, den var stor og fin. Slapp å sy, bare en liiten rift, som jordmor ikke syntes hun trengte å sy. Jeg hadde lenge sett frem til det øyeblikket da bayen var ute, og at smertene skulle bli borte. Men den gang ei. Jeg hadde like vondt enda, selv om morkaka var ute. Jeg hadde skikkelige etterrier, og jeg klarte ikke å holde på babyen, prøvde gi han til pappa’n, men det fikk jeg IKE lov til. Det første babyen skulle kjenne, var MEG. Ok. De henta smertestillende til meg, for nå skulle jeg slippe å ha mer vondt.
Det var litt nedtur, for jeg gleda meg jo veldig til å møte den lille gutten vår, men det at smertene aldri ga seg, gjorde meg litt trist. Gleden ble litt overskygget av smertene, selv om jeg var veldig glad for at han var kommet til oss, perfekt som han var!
Vi var jo på Fødestua, og hadde eget rom, så alle forsvant da morkaka var ute, og vi lå der i dobbeltsenga og så på lillegutt. Han var så skjønn! Masse fett på ryggen hadde han. Og masse mørkt hår! Ligna storesøstra si ja! Etter et par timer, kom ei tilbake og veide han og målte han. Vi fikk litt sjokk over at han var så stor, for han så så liten ut, mindre enn storesøster. Men han var stor og fin, 4080 g og 54 cm lang. Laaaaang gutt:D Så da fikk jeg rett som jeg tippa da jeg gikk gravid, at han ville være over 4 kilo.
